Støtteordninger ved oppstart av bedrift — hva finnes i 2026?

Først: det finnes ingen generell oppstartsstøtte

Det vanligste søket er «støtte til å starte bedrift». Det vanligste svaret burde vært at en slik ordning ikke finnes. Ingen offentlig instans gir penger til det å registrere et selskap, leie lokaler eller komme i gang.

Offentlig støtte til næringslivet er nesten alltid knyttet til et avgrenset prosjekt med et formål staten ønsker å oppnå: at det utvikles noe som ikke finnes fra før, at det forskes, eller at en arbeidsledig person kommer i arbeid. Har du ikke et slikt prosjekt, er det ikke fordi du leter feil — det er fordi ordningen ikke er der.

Det gjør ikke bildet håpløst. Det flytter bare spørsmålet fra «hvem gir penger til oppstart?» til «hvilket prosjekt i bedriften min passer inn i en ordning som finnes?». Under gjennomgår vi de fire sporene som realistisk er aktuelle i oppstartsfasen.

1. Innovasjon Norge — oppstartstilskudd

Innovasjon Norge er den mest kjente inngangen, og oppstartstilskuddene kommer i to trinn som følger utviklingen av selskapet. Begge har løpende søknadsfrist, så du er ikke bundet til en søknadsrunde.

Ordningene retter seg mot innovative oppstartsbedrifter med et krevende teknologiutviklingsløp foran seg og betydelig markedspotensial. Det er en reell avgrensning: en solid, men konvensjonell forretningsidé treffer ikke disse ordningene, uansett hvor godt gjennomarbeidet planen er.

Krav som stopper søknader — les disse før du planlegger

Gjelder begge trinnene:

• Søk før prosjektet er startet. Aktivitetene du søker om kan ikke være igangsatt når søknaden sendes. Dette er spesielt viktig for Oppstartstilskudd 1, der selve markedsavklaringen er det tilskuddet skal finansiere — begynner du å teste markedet på egen hånd først, kan du ha diskvalifisert deg fra å få dekket det.
• Bedriftens alder. Ordningene retter seg mot bedrifter yngre enn 3 år. Inntil 5 år forekommer, men som unntak — er dere mellom 3 og 5, bør dere regne med å måtte begrunne det særskilt, ikke anta at dere er innenfor på lik linje med en fersk oppstart.

Så skiller trinnene lag — og valget er ikke ditt. Søknadsskjemaet spør om dere har markedsaksept, og svaret bestemmer hvilken variant du får søke på:

• «Nei, det skal vi skaffe oss gjennom prosjektet» → Oppstartstilskudd 1.
• «Ja, jeg vil beskrive og dokumentere markedsaksept» → Oppstartstilskudd 2, eller oppstartslån.

Har du ikke dokumenterbar markedsaksept, er Oppstartstilskudd 2 altså ikke et alternativ du kan velge bort OT1 til fordel for — det er stengt. Da er OT1 veien, og det er nettopp markedsaksepten den skal finansiere.

Utover det skiller kravene seg slik:

• Oppstartstilskudd 1 krever ingen egenfinansiering og kan dekke inntil 100 % av eksterne kostnader. Legger du likevel inn egenfinansiering, reduseres tilskuddet tilsvarende — søknadsbeløpet er totalkostnad minus egenfinansiering. Til gjengjeld dekkes ikke personalkostnader: din egen tid er ikke en finansierbar kostnad, og aktivitetene må føres som kjøp av tjenester. Prosjekttiden er maks 9 måneder.
• Oppstartstilskudd 2 krever egenfinansiering minst like stor som tilskuddet, disponibel på konto før utbetaling. Søker du 1 million, må du kunne dokumentere 1 million tilgjengelig. Offentlig finansieringsandel er her normalt maks rundt 50 % av godkjente prosjektkostnader.
• Selskapsform: Oppstartstilskudd 2 og oppstartslån krever AS eller NUF — enkeltpersonforetak, ANS og DA godkjennes ikke.

Beløpene i tabellen er tak, ikke forventet utfall. Støtteutmålingen bygger på en samlet vurdering, og tilskuddet reduseres dersom du mottar annen offentlig støtte til samme kostnader.

Merk 2026: statsbudsjettet strammer inn flere av Innovasjon Norges rammer, og rammen for Oppstartstilskudd 2 er redusert med 60 prosent. Det betyr flere avslag og hardere prioritering på nettopp det trinnet som allerede krever mest av deg. Normal saksbehandlingstid for oppstartsordningene er 3–4 uker.

2. Nav — behold ytelsen mens du etablerer

Dette er sporet som dekker livsoppholdet ditt mens du bygger bedriften. Det forutsetter at du allerede mottar en ytelse fra Nav, og det finnes to varianter avhengig av hvilken:

• Dagpenger under etablering — inntil 12 måneder for deg som mottar dagpenger.
• AAP under etablering — for deg som mottar arbeidsavklaringspenger. Her deles perioden i en utviklingsfase på inntil 6 måneder og en oppstartsfase på inntil 3 måneder. Kravet er at etableringen sannsynlig fører til at du kan forsørge deg selv, eventuelt kombinert med uføretrygd. Du må søke før bedriften starter opp.

I begge tilfeller kan du jobbe med bedriften uten at det reduserer utbetalingen. Vilkårene under gjelder dagpengevarianten:

• Bedriften må være ny — å overta en eksisterende virksomhet regnes ikke som etablering.
• Du må eie mer enn 50 %, alene eller sammen med andre som mottar dagpenger eller arbeidsavklaringspenger.
• Etableringen må kunne føre til at du kan leve av inntektene fra bedriften.
• Du må ha en næringsfaglig vurdering fra en instans Nav har godkjent. Den skriver du ikke selv.
• Er du selv skyld i at du ble arbeidsledig — for eksempel ved å si opp uten rimelig grunn — får du ikke innvilget etablering de første 6 månedene.

Merk tidsregningen — den har to sider, og den ene kan koste deg penger:

• Etableringen godkjennes ikke tilbake i tid før søknaden er komplett, og du kan ikke få dagpenger under etablering utover perioden du allerede har dagpenger innvilget for. Venter du med å søke, spiser du av din egen periode.
• De særskilte reglene for meldekort gjelder først når du har fått vedtak. Jobber du i bedriften mens søknaden er til behandling, må timene føres som vanlig på meldekortet — og det reduserer dagpengene dine. Begynner du å jobbe i bedriften rett etter innsending, i troen på at etableringsperioden allerede løper, risikerer du feil timeføring og krav om tilbakebetaling. Avklar med Nav-kontoret hva som gjelder i ventetiden.

For å ha rett til dagpenger i utgangspunktet må du blant annet ha mistet minst 50 % av arbeidstiden, være under 67 år, og ha hatt en inntekt på minst 1,5 G det siste året eller 3 G de siste tre årene.

3. SkatteFUNN — for bedrifter som utvikler noe

SkatteFUNN er den mest oversette ordningen i oppstartsfasen, og ofte den mest verdifulle. I motsetning til tilskudd du konkurrerer om, er SkatteFUNN en rettighet: oppfyller prosjektet vilkårene, har du krav på fradraget.

Ordningen gir 19 % skattefradrag av godkjente kostnader til forskning og utvikling. Maksimalt fradragsgrunnlag er 25 millioner kroner per år, timesatsen beregnes som 1,2 promille av årslønn men aldri over 700 kroner, og det er et tak på 1 850 timer per person per år.

Det avgjørende for en oppstartsbedrift: går selskapet med skattemessig underskudd, utbetales fradraget kontant. Du trenger ikke overskudd for å få noe igjen.

Men vær presis på når pengene kommer, hvis du budsjetterer med dem: kravet fremmes i skattemeldingen, mens selve utbetalingen skjer først ved skatteoppgjøret. Det er en forsinkelse som kan spenne over månedsskifter og budsjettperioder, og som har betydning for likviditeten i en tidligfase-bedrift.

Om tidsregningen: SkatteFUNN dekker kostnader innenfor hvert kalenderår prosjektet er godkjent for — ikke bare kostnader påløpt etter at du sendte søknaden. Fristen 1. september handler om noe annet: er søknaden inne før den, garanterer Forskningsrådet behandling innen årets slutt, slik at du får fradraget for inneværende år. Sender du etter, risikerer du å miste det første årets fradrag.

Vi har skrevet en egen gjennomgang av ordningen: Hva er SkatteFUNN? Komplett guide for 2026.

4. Kommunale og regionale næringsfond

Mange kommuner og fylkeskommuner har egne næringsfond som gir tilskudd til etablerere lokalt. De vurderes uavhengig av de nasjonale ordningene, og stiller ikke de samme kravene til innovasjonshøyde — så et konvensjonelt oppstartsprosjekt som faller utenfor Innovasjon Norge, kan likevel være aktuelt her.

Til gjengjeld er de vanskelige å finne. Beløp, vilkår, søknadsfrister og hvilke bransjer som prioriteres varierer fra kommune til kommune, og ordningene er sjelden godt synlige på nett. Noen har faste søknadsrunder et par ganger i året, andre behandler løpende til potten er tom.

Fordi tallene varierer så mye, oppgir vi dem ikke her — start hos næringsavdelingen i din egen kommune og hos fylkeskommunen, eller hos den lokale etablerertjenesten, som ofte kjenner hele det regionale bildet.

Hvilken rekkefølge lønner seg?

Ordningene utelukker ikke hverandre, men de har ulik timing. En praktisk rekkefølge for en tidligfase-bedrift:

1. Dagpenger under etablering først, hvis du er dagpengemottaker. Perioden løper uansett, og søknaden godkjennes ikke bakover i tid.
2. Innovasjon Norge før du setter i gang prosjektet. Dette er den viktigste rekkefølgeregelen, og den er lett å bryte: aktivitetene du søker om må ikke være startet når søknaden sendes. Samle gjerne grunnlag til søknaden — men vent med å utføre selve prosjektarbeidet til den er inne. Har du ikke markedsbevis, er Oppstartstilskudd 1 inngangen; det er nettopp markedsavklaringen den skal finansiere.
3. SkatteFUNN før 1. september, hvis du vil ha fradraget for inneværende år. Ordningen dekker kostnader innenfor hele det godkjente kalenderåret, så du taper ikke kostnader ved å søke i mai framfor februar — men søker du etter 1. september, er behandling innen årsskiftet ikke lenger garantert.
4. Kommunalt næringsfond parallelt. Mindre beløp, men egen vurdering og som regel kortere vei fram.

Kombinerer du ordninger, er hovedregelen at samme kostnad ikke kan dekkes to ganger. Bedriften kan motta både IN-tilskudd og SkatteFUNN, men da må kostnadene skilles og fordeles tydelig mellom dem. I tillegg begrenser EUs statsstøtteregelverk samlet støtte til samme prosjekt — vi har skrevet om det i GBER-reglene og SkatteFUNN.

To krav som felles innovasjonssøknader

Dette gjelder ordningene som vurderer innovasjon — SkatteFUNN og Innovasjon Norges tilskudd. Dagpenger under etablering og kommunale næringsfond stiller ikke slike krav, så et konvensjonelt oppstartsprosjekt er ikke sjanseløst; det hører bare hjemme i andre ordninger.

Prosjektet er ikke nytt nok — men de to ordningene måler nyhet mot ulik målestokk, og forskjellen avgjør hvor du bør søke. SkatteFUNN krever at prosjektet er nytt for bransjen, ikke bare for din bedrift. Innovasjon Norge legger listen høyere: nyhetsverdien vurderes mot beste tilgjengelige løsning internasjonalt, og at noe er nytt i Norge holder ikke alene. Et prosjekt kan derfor kvalifisere til SkatteFUNN og likevel få avslag hos Innovasjon Norge. Å ta i bruk en løsning som allerede finnes i markedet er uansett en investering, ikke innovasjon.

Søknaden beskriver en bedrift, ikke et prosjekt. En forretningsplan svarer på hva selskapet skal bli. En søknad må svare på hva det avgrensede prosjektet skal oppnå: hvilket konkret problem som skal løses, hvilke aktiviteter som inngår, hva resultatet er, og når det er ferdig.

Ofte stilte spørsmål

Finnes det en generell støtte til å starte bedrift?

Nei. Det finnes ingen offentlig ordning som gir penger til det å registrere eller drive et selskap i seg selv. Offentlig støtte er knyttet til et avgrenset prosjekt med et formål staten ønsker å oppnå — utvikling av noe nytt, forskning, eller å få en arbeidsledig person i arbeid. Søker du «støtte til å starte bedrift» uten et slikt prosjekt, finnes det ingen ordning som passer.

Kan jeg få støtte til lønn til meg selv?

Det kommer an på om du spør om livsopphold eller om prosjektkostnader — to forskjellige ting. Livsopphold: her går veien via Nav, og forutsetter at du allerede mottar en ytelse. Mottar du dagpenger, kan du søke dagpenger under etablering i inntil 12 måneder. Mottar du arbeidsavklaringspenger, finnes en tilsvarende ordning med utviklingsfase på inntil 6 måneder og oppstartsfase på inntil 3. Prosjektkostnader: driver du et AS og er ansatt med dokumentert lønn, kan lønnen din for FoU-arbeidet inngå i fradragsgrunnlaget for SkatteFUNN på lik linje med andre ansatte. Begrensningen gjelder ENK, ANS og DA, der eierens egen ulønnede arbeidsinnsats ikke kan trekkes fra — kun faktisk ansatte med lønn og a-melding teller.

Må bedriften være registrert før jeg søker?

Det varierer. Innovasjon Norge behandler søknader fra oppstartsbedrifter, og du bør avklare tidspunkt direkte med dem for din situasjon. For dagpenger under etablering hos Nav gjelder det motsatte hensynet: etableringen godkjennes tidligst fra dagen søknaden er komplett, så det lønner seg å søke tidlig i prosessen.

Kan enkeltpersonforetak søke?

Det avhenger av ordningen, og forskjellen er absolutt — ikke en helhetsvurdering. SkatteFUNN: ja, ENK kan søke og få godkjent prosjekter, men eierens egen ulønnede arbeidsinnsats kan ikke føres i fradragsgrunnlaget. Oppstartstilskudd 2 og oppstartslån fra Innovasjon Norge: nei — de krever AS eller NUF, og ENK, ANS og DA godkjennes ikke. Vurderer du Oppstartstilskudd 2 som enkeltpersonforetak, må du omdanne til AS først. Avklar selskapsform for Oppstartstilskudd 1 direkte med Innovasjon Norge.

Kan jeg kombinere flere ordninger?

Ja, men det er to separate begrensninger, og den ene overses ofte. Den første: samme prosjektkostnad kan ikke finansieres av både Innovasjon Norge og SkatteFUNN. Du må dele kostnadene og være tydelig på hvilke som dekkes av hvilken ordning — bedriften kan godt motta støtte fra begge, så lenge det er til ulike kostnader. Annen offentlig støtte skal opplyses i søknaden, og oppdages overlapp i ettertid blir IN-tilskuddet redusert eller faller bort. Den andre: samlet offentlig støtte til samme prosjekt er i tillegg begrenset av EUs statsstøtteregelverk (GBER). Å holde seg under GBER-taket er altså ikke nok hvis kostnadene overlapper.

Hva er en næringsfaglig vurdering?

Det er en faglig vurdering av om forretningsidéen din kan gi deg inntekt å leve av. Nav krever en slik vurdering for å innvilge dagpenger under etablering. Du skal ikke skrive den selv — den innhentes fra en instans Nav har godkjent, ofte den lokale etablerertjenesten. Kontakt Nav-kontoret ditt for å få vite hvor du henvender deg.

Får jeg SkatteFUNN selv om bedriften går med underskudd?

Ja. Har bedriften skattemessig underskudd, utbetales SkatteFUNN-fradraget kontant — du trenger ikke skattepliktig overskudd for å dra nytte av ordningen, og det gjør den særlig relevant for oppstartsbedrifter. Men merk tidspunktet hvis du budsjetterer med pengene: kravet fremmes i skattemeldingen, mens utbetalingen kommer ved skatteoppgjøret. Det er ikke samme tidspunkt.

Hvorfor får man avslag på innovasjonsordningene?

To krav felles søknader oftere enn andre — men de gjelder ordningene som vurderer innovasjon, altså SkatteFUNN og Innovasjon Norges tilskudd, ikke dagpenger under etablering eller kommunale næringsfond. Det første er nyhetsverdien, og her har de to ordningene ulik terskel: SkatteFUNN krever at prosjektet er nytt for bransjen, mens Innovasjon Norge måler mot beste tilgjengelige løsning internasjonalt — norsk nyhet alene holder ikke der. Det andre er avgrensningen: søknaden må beskrive et prosjekt med konkrete mål, aktiviteter og et sluttpunkt, ikke en forretningsplan for selskapet. I 2026 er terskelen dessuten reelt høyere for Oppstartstilskudd 2, der rammen er redusert med 60 prosent.

Endrer beløpene og ordningene seg?

Ja. Rammene fastsettes i statsbudsjettet og kan endres fra år til år, og enkeltordninger blir både opprettet og avviklet. Sjekk alltid beløp og vilkår hos forvalteren selv før du planlegger ut fra et tall — også tallene i denne artikkelen.